Oystein Johannessens blog

Spennende tider: eLearning Africa 2012 Report lansert i dag

Vi lever såvisst i spennende tider mht IKT og læring. Mens debattene hjemme i Norge synes å ha en noe syklisk og repetitiv natur, drives der kontinuerlig kunnskapsbygging og diskurs ute under en høyere himmel. I går hadde jeg gleden av å presentere the 2012 Horizon Report K-12 Edition for EU-kommisjonens arbeidsgruppe for IKT og læring. Rapporten har jeg omtalt i et tidligere blogginnlegg.

 

Presentasjonen i Brussels holdt jeg mens jeg var i transit på vei til Cotonou i Benin for å delta på eLearning Africa 2012, der jeg skal presentere et paper om NDLA som bærekraftig, systemisk og storskala innvasjon innenfor åpne læringsressurser (Open Educational Resources). Open Educational Resources er et viktig område på dette kontinentet, og jeg tror det er store synergimuligheter i et samarbeid mellom afrikanske, europeiske (som f eks NDLA) og globale aktører.

 

På konferansens første dag ble eLearning Africa 2012 Report lansert. Rapporten skal komme ut hvert år fremover og har til hensikt å monitorere hva som skjer i Afrika innenfor IKT og læring. Jeg har bladd gjennom rapporten og synes dette er veldig interessant lesning. Den anbefales derfor, og honnør til mine gode gelikere Shafika Isaacs og David Hollow som står som utgivere av rapporten.

 

Her er noen smakebiter fra rapporten.

Det er interessant å merke seg hva respondentene ser på som de mest aktuelle alternativene til dagens fremherskende PC-paradigme:

Motivasjonen for å bruke IKT i undervisning og læring er knyttet til troen på og behovet for å styrke kvaliteten i undervisningen

 

Der er dog mange barrierer for å kunne ta ut gevinster mht IKT for læring:

 

Respondentene er spurt om hvem som er de viktigste endringsagentene for IKT for læring. Interessant nok oppgir nesten halvparten av repondentene at regjeringen er den viktigste endringsagenten. Hadde vi fått et slikt svar i vår del av verden?

 

Avslutningsvis to refleksjoner:

1. Selv om det på overflaten og når man vandrer gatelangs i f eks Cotonou ikke ser slik ut, tror jeg vi nokså raskt skal venne oss til tanken på at vi på området IKT for læring i fremtiden kommer til å ha stadig mer å lære fra dette kontinentet som har så mye fremtid. Det er til ettertanke i vår petrosomniske sedathet.
2. Det er mange aktører på banen innenfor IKT for læring og IKT for utvikling (ICT For Development, ICT4D) i Afrika. Men ingen norske så langt jeg kan se. Det er et tankekors både for nasjonale myndigheter og regjeringen samt for den norske IKT- og telekomindustrien. Det burde vi for skams skyld gjøre noe med!

 

Begrepsbehov, begrepsinnhold og begrepsavklaringer

Den siste uken har vi sett en interessant diskusjon om behovet for begreper som fanger ulike sider av den digitale utviklingen blant unge og knyttet til IKT i skolen. Diskusjonen ble startet av to blogginnlegg fra June Breivik, det ene om digital kompetanse og det andre om hvorvidt vi trenger begrepet "digitalt innfødte".

 

Dette er viktige debatter, fordi de handler om hvordan vi bruker begreper for å beskrive, "fange" og forstå viktige og komplekse fenomener rundt oss. Fenomenene er komplekse, fordi de innvortes kan ha flere samtidige trender som trekker i ulike retninger, eller fordi de henger i et spenn mellom hype og realitet.

 

Spørsmålet om hvorvidt vi trenger digital kompetanse har jeg kommentert på bloggen til June. Det andre spørsmålet, begrepet "digitalt innfødte" har jeg ikke diskutert enda. Når det gjelder dette siste spørsmålet er det slik at vi har en rekke begreper som konkurrerer om oppmerksomheten og på ulikt vis søker å beskrive virkeligheten. I tillegg til Digital Natives (og Immigrants) finner vi begreper som "New Millennium Learners (OECD), Millenials, Generation ditten og datten, Homo Zappiens (Wim Veen) og flere andre.

 

Jeg tror vi bare må leve med at disse begrepene eksisterer side om side og i alle fall delvis forsøker å beskrive de samme eller beslektede fenomener. Begrepet "Digital Natives" har kanskje en forrang fremfor mange av de andre, men vi vil aldri klare å samle oss om ETT begrep.

 

En ting som er trukket frem i debatten, og som jeg mener er minst like viktig som begrepsvalget, er forståelsen av at de digitalt innfødte (eller hva man skal velge å kalle dem) ikke er en ensartet gruppe, og vi må ikke skjære dem over en kam og tro at alle er like drevne brukere av digitale medier.

 

En liten øyeåpner her for min del var en publikasjon som kom i begynnelsen av 2008, "The information behaviour of the researcher of the future". Rapporten konkluderte tydelig (for ikke å si bastant) med at selv om de tekniske ferdighetene til barn og unge har forandret seg kraftig, har ikke deres evne til å sortere store menger informasjon og til å kritisk navigere i komplekse informasjonsomgivelser endret seg like raskt.

 

 

Et annet interessant funn kom opp i publikasjonen "Are the New Millennium Learners Making the Grade", en OECD-publikasjon basert på data fra PISA 2006. Her gjorde gamle ITU et viktig arbeid ved å dele målgruppen, 15-åringene, inn i en matrise (se figur nedenfor) som skulle vise variasjonsbredden mht bruk av IKT på fritiden og i skolearbeid.

 

Et tredje funn som er interessant kom frem i en studie av førsteårsstudenter ved Universitetet i Firenze som også kom i 2008 (Ferri, P., Scenini, F., Costa, E., Mizzella, S., Cavalli, N., Pozzali, A. et al. (2008, Snack Culture? La dieta digitale degli studenti universitari, Milano, Università Milano Biccoca.) Den så på studentenes tidsbruk på nettet opp mot graden av konsum versus produksjon av innhold. Som figuren nedenunder viser er det rundt en tredjedel av studentene som kommer i den kategorien at de bruker mye tid på nett OG er aktive produsenter av innhold på nettet. Dette har nok endret seg noe siden, men likevel en indikasjon på mangfoldet blant de digitalt innfødte.

Fremtidens norske IKT-forskning: Hva er utdanningssektorens plass?

Norsk IKT-forskning skal etter hvert inn i en ny fase, og det arbeides nå for å legge et fundament for neste etappe av norsk IKT-forskning. Et viktig spørsmål i den forbindelse er hvilken plass forskning om IKT i utdanning skal ha. Jeg får anledning til å mene noe om det i ukene som kommer, noe jeg er glad for. Hva én mener er viktig, men hva mange mener er enda viktigere. Derfor: Hvis du har synspunkter på hvordan IKT og læring kan ivaretas i fremtidig IKT-forskning og hvilke tema som bør med er du velkommen til å komme med innspill om det.

Jeg kan kontaktes via epost (oysteinj@cerpus.com) eller ved å sende meg en direktemelding på twitter (@oysteinj).

2012 Technology Outlook for Australia Tertiary Education

New Media Consortium publiserte i forrige uke en rapport de har kalt 2012 Technology Outlook for Australia Tertiary Education. Rapporten, som er nr 25 i serien av rapporter fra Horizon-prosjektet, representerer en ny linje i rapportene fra Horizon-prosjektet der man legger en region under lupen. Den første rapporten i dette segmentet kom i fjor høst og i likhet med øvrige rapporter i dette arbeidet ser på teknologier, trender og utfordringer.

Rapporten kan lastes ned hvis man registerer seg på nettstedet eller kjøper NMCs Horizon-app.

 

Noen snapshots fra rapporten:

Teknologier:

Trender

 

Utfordringer

The 2012 Horizon Report K-12 Edition er ferdig

Nok en gang er the New Media Consortium ute med en skolerapport i serien av rapporter fra Horizon-prosjektet. For fjerde gang er the Horizon Report K-12 Edition klar. Rapporten lanseres offisielt under NMCs sommerkonferanse i Boston den 13. juni.

 

Årets rapport følger samme lest som tidligere rapporter ved at den lister seks "emerging technologies" fordelt på tre tidshorisonter. I tillegg har rapporten identifisert viktige trender og utfordringer. For hver av teknologiene går man inn på relevansen for undervisning og læring, og det følger også referanser til eksempler fra prosjekter det kan være verdt å se nærmere på.

 

SÃ¥ til teknologilisten:

I nær fremtid

• Mobile devices & apps
• Tablet Computing

 

Mellomlang tidshorisont:

• Game-based learning
• Personal learning environments (PLEs)

 

Lang sikt:

• Augmented Reality (AR)
• Natural User Interfaces

 

Rapporten har identifisert følgende utfordringer og trender:

 

Trender

1. Education paradigms are shifting to include online learning, hybrid learning and collaborative models.
2. The abundance of resources and relationships made easily accessible via the internet is increasingly challenging us to revisit our roles as educators.
3. As the cost of technology drops and school districts revise and open up their access policies, it is becmong increasingly common for students to bring their own mobile devices.
4. People expect to be able to work, learn and study whenever and wherever they want.
5. Technology continues to profoundly affect the way we work, collaborate, communicate and succeed.
6. There is a new emphasis in the classroom on more challenge-based, active learning.

 

Utfordringer:

1. Digital media literacy continues its rise in importance as a key skill in every discipline and profession, especially teaching.
2. K-12 must address the increased blending of formal and informal learning
3. The demand for personalized learning is not adequately supported by current technology or practices.
4. Institutional barriers present formidable challenges to moving forward in a constructive way with emerging technologies.
5. Learning that incorporates real life experiences it not occurring enough and is undervalued when it does take place.
6. Many activities related to learning and education take place outside the walls of the classroom and thus are not part of traditional learning metrics.

 

 

 

 

Tanker under en azurblå himmel ved Rødehavet

Jeg har just påbegynt et praktikum som strandboms og ørkenrev just ved Rødehavet, under en høy og azurblå himmel. Etter hektiske og halvnomadiske uker på den nordlige halvkule er det først nå roen til å reflektere over det store bildet og situasjonen for IKT i skolen hjemme i Norge har kommet.

For å ta den halvnomadiske delen av tilværelsen først er det to-tre ting å berette om. I begynnelsen av mars var jeg i Washington DC. Jeg var invitert til å snakke ved den årlige konferansen til Consortium for School Networking (CoSN), og i samme slengen fikk jeg med meg et internasjonalt symposium for mobil læring. Og masse nettverkspleie, selvsagt.
Noe av det som slo meg på årskonferansen var at forståelsen for hvordan teknologi kan påvirke og transformere alle deler av undervisning, læring og administrasjon sprer seg utover rekkene av ildsjeler og spesielt interesserte. Sagt med andre ord, dette er et interessefelt ikke bare for nerdene og menigheten. En fordel med å være i et så stort land som USA er at tilfanget av litteratur og andre kunnskapsbyggende bidrag som drar tenkingen på IKT-feltet videre er veldig stort. En annen, om enn liten observasjon, er at Learning Analytics, dvs datainput gjennom datafangst og andre mer eller mindre automatiserte former for informasjonsflyt til støtte for kontinuerlig formativ formativ vurdering, er på fremmarsj. Den første nasjonale konferansen for Learning Analytics i USA arrangeres nå i 2012.

Symposiet om mobil læring bekreftet og forsterket et sammensatt bilde. I Afrika er mobil læring i sterk fremgang. Mange av våre gælikere på det afrikanske kontinent ser bruk av mobile telefoner, nettverk og applikasjoner som en måte å hoppe bukk over de utviklingssteg vi har tatt i vår del av verden. I mange vestlige land, inkludert vårt eget, er tilnærmingen til bruk av mobile læringsformer litt forsiktig og kanskje i overkant problemorientert. Felles utfordringer på tvers av de geografiske grensene er jakten på pedagogiske modeller, modeller for innholdsutvikling, forretningsmodeller og hensynet til uønskede digitale skiller.

Den tredje biten fra de nomadiske deler av jobben er at vi nå har startet arbeidet i utdanningsdelen ("Education Cluster") av prosjektet "From IT to ET: Enabling Technologies and European Growth", forkortet IT2ET. Bak dette prosjektet står en gruppering som består av Johns Hopkins University og Microsoft. Prosjektets hjemmesider finner du www.enablingtechnology.eu . Cerpus har i kompaniskap med Universitetet i Bergen landet dette prosjektet, og vi samarbeider med et flernasjonalt netterk, the MENON Network (www.menon.org). Jeg har gleden av å lede dette arbeidet sammen med professor Barbara Wasson ved UiB som forskningsansvarlig, og jeg tror det kan komme mye spennende ut av et prosjekt der vi ser nærmere på hvordan teknologi forandrer praksis på en transformerende eller disruptiv måte og betingelsene for at dette skal kunne skje.

Så til de kystnære strøk. For et par uker siden kom Monitor 2011, beretningen om rikets tilstand. Bildet som tegnes ligner på det bildet forrige Monitor ga oss. Omfanget av IKT-bruk øker noe, vi ser god fremgang i videregående opplæring. Og vi ser de samme skillene og gapene. Gapet mellom grunnskolen og videregående opplæring. Skillene mellom fagene. Bildet er ikke spesielt lyst, spør dere meg. Vi har ikke råd til dette som land og det er urovekkende for elevene og deres fremtid.

Hva gjør vi med denne tilstanden?
Det finnes hverken ett eller noen få enkle svar her. Vi trenger en kombinasjon av flere innsatser:
- Vi trenger en utdanningsforskning som går i dybden på pedagogiske modeller der IKT er innvevd i alle deler av læringsprosessen.
- Vi trenger en nasjonal kunnskapsagenda for IKT og læring. Det er behov for en nasjonal dugnad her ledet av IKT-senteret (som dog ikke klarer denne oppgaven alene) med bidrag fra utdanningsinstitusjoner, reflekterte praktikere, IKT-industrien og elevene selv.
- Vi trenger et nasjonalt lederskap der Kunnskapsdepartementet gjenvinner sin lederrolle. Tar du utfordringen, Kristin?
- Lærerutdanning må gjennom en digital revitaliseringsprosess, og videreutdanningstilbudene må under lupen slik at vi er sikre på at lærere har den trygghet de trenger i forhold til hele det digitale domene.
- Såkornmidler for innovative produkter, tjenester og programvare
- Større innovasjonskraft og dristighet mht digitale læremidler
- Større bevissthet rundt teknologisk kompleksitet og mangfold, slik både Horizon-prosjektet og IT2ET har påvist

Dette er bare noen eksempler. Det handler om lederskap, prioriteringer, mot og et åpent sinn fra alle aktører. Og det handler om at tannhjulene i dette maskineriet griper i hverandre, noe de ikke gjør i dag.

Vi gir ikke opp, we'll be back. IKT-Norge setter dette på kartet gjennom miniseminaret på Stortinget torsdag denne uke, vi samles snart til NKUL, og andre fora vil også sette søkelyset på hva vi kan gjøre for å komme ut av denne stillstanden. Fordi vi fortjener det!

Monitor 2011 slippes i dag - følg streamingen på nett

Monitor 2011 slippes i dag!

Monitoren er en kartlegging av IKT i norsk skole som gjennomføres annethvert år. Årets monitor er den femte i rekken.

Presentasjonen av monitoren streames fra kl 12:15 i dag.

Miniseminar om IKT og utdanning

IKT-Norge og Høyre arrangerer et miniseminar om IKT og utdanning den 29. mars kl 13-16.     

Hensikten med seminaret er å beskrive utfordringer og muligheter med IKT i utdanningen. Det er gjort store investeringer i IKT i utdanningen, men hva er effekten av dette? Gir det optimal læring og bedre resultater for elevene? Har vi behov for politikk på feltet, eller løses utfordringene av seg selv?

Det er fortsatt mulig å melde seg på.

Shafika Isaacs: Developing STEM Learning Through Technology in Africa

 

Tanker fra Karen Cator og Bruce Dixon

Dagens videotanker kommer fra to gode kolleger av meg, Karen Cator og Bruce Dixon. Karen er Director of the Office of Educational Technology i US Department of Education. Bruce er medFellow i Education Impact og en omreisende talsmann for blant annet 1:1-computing.

 

Her er Bruce

 

 

Og her er Karen: