Tirsdag 22. mai arrangerte svenske utdanningsmyndigheter og KK-stiftelsen seminaret "Samtal om Digital Kompetens", et ledd i arbeidet med å berede grunnen for å integrere digital kompetanse i svenske læreplaner. Et 50-talls deltakere satte hverandre stevne i KK-stiftelsens lokaler i Stockholm.
Les også omtalen av seminaret på KK-stiftelsen nettsted. Kollegiet.com
Moderator for arrangementet er Stig Roland Rask fra KK-stiftelsen.
Arrangøren hadde invitert fire "inspiratører".
2. Roger Säljö, professor i pedagikk Göteborgs Universitet:
Säljö påpekte at Digital literacy kan ses som en videreføring av text literacy. Med teknologiske fremskritt løser vi informasjonslagringsproblemet i samfunnet, men ikke spørsmålet om hvordan kunnskaper skal organiseres. Den digitale utviklingen stiller krav til evnen til å omdanne informasjon til kunnskap. Høyere spesialisering av kunnskap gjør kunnskaper både mer generelle og mer "situerte". Vi ser framveksten av stadig mer intellektualiserte digitale verktøy. Grensene mellom fag- og kunnskapsområder brytes ned.
Hvordan utvikler man digital kompetanse, og hva er skolens rolle? Skolen har et forhandlingsrom som en av samfunnets tradisjonsbærende institusjoner. På 1900-tallet så vi en rekke medierevolusjoner som man trodde skulle forvandle skolen, men som ikke gjorde det. Den digitale revolusjonen er noe annet og har større effekt. En rekke "mediahypes" i utdanning, utløser et voldsomt engasjement.
Store spørsmål:
- Den kritiske spørsmålet om hvordan man integrerer digital teknikk i skolens virksomhet med bevaring av utdanningssystemets integritet
- Alt tyder på at disse evner (digital kompetanse) utvikler man omtrent på samme måte som man utvikler avansert "tekst literacy" i samarbeide med andre og under veiledning av læreren
- Digitale ressuser har - som andre hjelpemidler - både en begrensende og en utviklende funnksjon
- Hvordan sprer man digital kompetanse til store deler av befolkningen?
3. Elza Dunkels, IML, Umeå Universitet: Unges anvending av samtida teknik
Dunkels arbeider med en doktorgrad om unges nettkultur. Hun fokuserte på tre spørsmål.
1. Holdninger til fremtiden, ny teknik og unge
Vi tenker ut fra våre voksentanker, ikke ungdommens tankesett, når det gjelder hodninger til unges bruk av og holdning til ny teknologi.
2.Strategier for forandring
a) Det kunne vært letthendt at man lister ulike moderne saker. Ofte handler det om å snakke om det som ligger lengst fremme i teknikkfronten, men det holder jo bare et par år.
b) Skjema utgått fra Kirsten Drottner og Larry Cuban
Ny foreteelse -> Uro -> Tilfeldige løsninger -> Aksept -> Godt eksempel
Kan virke litt deterministisk, men slike mønster må tegnes for å kunne bryte dem
Iflg Drotner er lærere og bibliotekarer blant de grupper som underbygger "mediepanikken.
Dunkels stilte spørsmålet om vi kan gå direkte fra ny foreteelse til aksept?
3. Holdninger til sikkerhet
Hva er sikker bruk? Det finnes flere ideer om sikker bruk, fremfor alt for unge, som har vært opphøyd til sannheter, uten at det er basis for det. Det er en risiko for at disse ideene blir sannheter fordi de gjentas gang på gang, uten at det er dokumentert empiri for det. Ybarra et al. sier at å dele personlig informasjon på nettet ikke er ensbetydende med at man blir et offer.
4. Patrik Hernwall, Södertörns Högskola: Fra Gutenberg til Gates?
"Digital Literacy is skills, knowledge and attitudes in using digital media to master living in the learning society" (sitat Ola Erstad)
Hernwall mener digital kompetanse kan deles i et materielt-funksjonalisitisk nivå og et humanistisk-sosialt nivå.
Om teknikkens sosiale implikasjoner pekte han på at teknikken har flere formål og meninger, teknikk være
- tilbud og mulighet
- teknikk i hverdagen, utfordinger og forskjeller
- Teknikk som konstruksjon av hverdagen
- Teknikk som ideologi
Avslutningsvis reiste Hernwall noen spørsmål:
- Teknikkens funksjon - en vesentlig forskjell? Nærværende forskjell i anvendelse, tilbud og hvordan bruken tolkes. Ikke et passivt objekt
- Informasjonssamfunnet - ett interlekt? (Det delte intellekt)
- Hvem er samtidens borgere? -> vi har gjort oss avhengig av teknikken. Den er nødvendig for den sosiale omgangen.
- Tilgang til hva? Vi teller tilgang i form av infrastruktur, men hva med andre ting som f eks communities?
By the End of the Day
Gruppediskusjoner og oppsummering skal jeg ikke referere her (dette er langt nok). Dagen sluttet med at de fire inspiratørene oppsummerte. I min oppsummering la jeg vekt på at
- en diskusjon om digital kompetanse er en diskusjon om hele skolens utvikling
- visjoner for og mål om digital kompetanse bør være av typen "for alle", jf fokuset på digital inkludering
- å definere digital kompetanse er multippel balansekunst
- skolens integritet er nært koblet til skolens evne til omverdensorientering
- vi må teller mer enn PCer - det er behov for tellemåter for andre ting
- videre arbeid med digital kompetanse må forankres på høyt nivå.
Men hva står man så igjen med etter arrangementet? Jo, seminaret er et viktig steg for å styrke fundamentet for å fremme digital kompetanse i svensk utdanning. Jeg håper og tror at arrangementet styrker bevisstheten rundt utfordringene mht å utvikle digital kompetanse i og for utdanning. For meg var det et konkret stykke nordisk samarbeid og erfaringsutveksling som vi burde gjøre mer av. Interessen for norske erfaringer er stor, uten at vi skal sette oss på den høyeste hesten av den grunn.
Forsamlingen
Stig-Roland Rask
Comments