10 gode grunner til å velge NDLA

 Fylkestinget i Akershus vedtok i november at de ønsker å trekke seg ut av samarbeidet om Nasjonal digital læringsarena, forkortet NDLA. Siden 2006 har 18 av landets 19 fylkeskommuner deltatt i NDLA-samarbeidet. Jeg har fulgt NDLA siden starten i ulike roller og på ulik distanse - nært så vel som fjernt. Vedtaket i Akershus er vanskelig å forstå og skuffende. Jeg mener det er gode grunner til å slutte opp om og fortsatt velge NDLA. Her er et knippe gode grunner til det

 

1. NDLA tar digitale læremidler videre

NDLA har siden starten i 2006 vært et nødvendig og friskt pust i det norske markedet for digitale læremidler. Ambisjonene har vært høye, det har man ikke lagt skjul på, og det har vært nødvendig og befriende at en aktør kom på banen som så tydelig sa at man ønsker å utvikle digitale læremidler på de digitale medienes egne premisser. NDLA har ønsket og hatt mot til å utfordre eksisterende formater og konvensjoner. Det synes jeg de skal fortsette med.

 

2. NDLA har tilført markedet midler

NDLA har vært flinke til å kanalisere midler ut i markedet. Departementet satte i starten et krav om at 40 prosent av midlene skulle brukes til innkjøp i markedet. Den andelen har NDLA holdt seg over og faktisk økt. Det står det respekt av.

 

3. Økt konkurranse og nye muligheter

Med NDLAs inntreden i det norske markedet for digitale læremidler ble markedet tilført et nytt, nødvendig og - for noen - truende element. Vi fikk økt konkurranse og økt mangfold på tilbydersiden, og for en rekke leverandører har NDLAs innkjøpspolicy gitt nye muligheter ved at NDLA ikke kjøper inn innhold i en bloc, men i mindre enheter som settes sammen på nye måter. Det har vært strid rundt NDLAs rolle i markedet, og noen har ment at NDLA virker konkurransevridende. Etter at ESA før jul besluttet å legge bort Forleggerforeningens klage, med en tindrende klar konklusjon fra ESAs side, bør man kunne legge konkurransediskusjonen død en gang for alle.

 

 

4. Innovasjon i alle ledd

NDLA har siden starten markert seg som en aktør som legger vekt på innovasjon, noe som tidlig ble lagt merke til. En OECD-rapport om digltale læringsressurser fra 2009 kommenterte NDLA som en fremtidig modell for digitale læringsressurser. Vurderinger og evalueringer fra NDLA peker på NDLA-samarbeidets store potensial, og NDLA nådde helt til finalen i 2011-utgaven av European Public Service Awards, der de fikk meget positiv omtale og stor oppmerksomhet.

 

5. NDLA skal fremme en delingskultur

En OECD-rapport fra 2010 trekker frem utfordringene ved teknolobibasert innovasjon i skolen. Rapporten peker på at få teknologibaserte innovasjonsprosesser i skolen skalerer opp. Det kan være flere grunner til dette - mangel på delingskultur er en av dem. Helt siden starten har NDLA fokusert på betydningen av å fremme en kultur for deling blant lærere. Det var et tydelig kjennetegn ved søknaden om midler. NDLA har etablert fora og verktøy som skal gjøre det lettere for lærere å dele erfaringer, ressurser og å skape ting sammen.

 

6. NDLA er et uttrykk for regionalt ansvar og regional makt i utdanningspolitikken

I 2007 fikk fylkeskommunene gjennom en endring av opplæringsloven ansvaret for at elever i videregående opplæring får tilgang til nødvendige trykte og digitale læremidler. NDLA var et tidlig gjensvar fra fylkeskommunenes side. Vi har de siste par årene sett en utvikling der nasjonale myndighet har blitt mindre tydelig mht retning på den nasjonale satsingen på IKT i skolen, med etableringen av Senter for IKT i utdanningen som et hederlig unntak. NDLA er et viktig og et etter manges mening nødvendig uttrykk for at det regionale ansvaret tar mer ansvar for en bevisst satsing på IKT i undervisning og læring.

 

Det som er nytt med NDLA er at skoleeierne, de som har ansvaret for, vgs gjennom NDLA stiller større og utvidede krav til læremidlene gjennom en felles innsats: Felles innkjøp gir mer læremidler av høyere kvalitet for mindre penger (storkundefordel). Felles prioriteringer ift utlysninger gir skolene definisjonsmakt ift hvilke læremidler som skal utvikles (hva de skal inneholde etc). Med andre ord er det lærerne ved skolene som bestemmer. Ikke bare hva som skal kjøpes, men også hva som skal utvikles.

 

7. NDLA som uttrykk for fornying og relevans

NDLA kan ses på som et uttrykk for at skolen må forholdet seg proaktivt og bevisst på endringer i omverdenen. Det er flere eksempler på dette:

●      NDLA har skapt en virtuell organisasjon og dermed unngått å skape en topptung og ressurskrevende organisasjon.

●      NDLA forholder seg aktivt til utdanningspolitiske ambisjoner om å skape mer relevans i skolen gjennom å skaffe læremidler som f eks er forankret i fagenes yrkesmessige kontekst.

●      Digitale læremidler har et fortrinn ved at de kan oppdateres fortløpende. Da den nasjonale tragedien rammet oss 22. juli jobbet flere fagredaksjoner aktivt for at det ved skolestart skulle være ressurser tilgjengelig som satte hendelsen i perspektiv og som var et lite bidrag for å prøve å forstå det uforståelige.

 

8. NDLA fører ikke til monopol – men det gir kjøpekraft og definisjonsmakt

Hvert år overfører Staten ved Kunnskapsdepartementet noe over 300 millioner kroner til fylkeskommunene for å dekke utgiftene ved gratis læremidler i videregående opplæring. Av disse midlene har fylkeskommunene som deltar i NDLA-samarbeidet blitt enige om å sette av 20 prosent til NDLA. Dette er ikke nok til å kalle NDLA et monopol. Hadde andelen vært høyere, f eks 50 prosent, hadde man med rette kunnet si at NDLA hadde vært en monopolistisk aktør i markedet. Ved å kanalisere midlene til en aktør som eies og drives av videregående opplæring selv sikrer NDLA at videregående opplæring har kjøpekraft som legges merke til i markedet og at norsk videreopplæring har definisjonsmakt i sin egen hage.

 

9. Akershus FK har vært misfornøyd – og hva så?

I debatten som førte frem til det ulykksalige vedtaket i fylkestinget i Akershus ble det hevdet at NDLA ble lite brukt og at lærerne ikke var fornøyde. Det er etter det jeg kjenner til riktig at Akershus ikke var blant de ivrigste brukerne av NDLAs ressurser. På den annen side har trafikktallene fra Akershus vist en betydelig økning i bruken av NDLA.

 

10 NDLA setter fokus på kvalitet – og er stadig under lupen

NDLA har flere ganger vært under lupen. I den første fasen ble det gjennomført en tidligfase vurdering samt en ekstern evaluering i regi av Rambøll Management. Videre har ulike rapporter sett på NDLA fra et nøytralt eller partsmessig ståsted. Interessant nok ble det et par uker etter det før siterte vedtaket i fylkestinget i Akershus publisert en kvalitativ vurdering av elevers og læreres bruk av NDLA som i hovedsak er positiv og konkluderer med at NDLA er positivt mottatt – også i Akershus.

 

NDLA har siden starten for fem år siden vokst seg stor. Det er stadig utfordringer på radaren, men de løses fortløpende på et utfordrende område som endrer seg stadig. Norge er et lite land, og for å finne rasjonelle løsninger må vi av og til søke sammen og søke samarbeid. Som poeten John Donne sier, "No Man is an Island".

Norske videregående skoler har gjennom NDLA et tilbud som er utviklet fra innsiden og på skolens egne premisser. Det betyr ikke at NDLA skal velges med blind lojalitet. NDLA må og skal alltid velges ut fra kvalitet og relevans, til beste for våre ungdommer. Fordi de fortjener det.

Comments

[Bjornhg]

Er ikke helt enig i pkt 1, for hovedinnvendingen min mot NDLA er at det i for stor grad lages bok på nett (med noen hederlige unntak). Jeg håper dette bedrer seg når man etter hvert har fått på plass en solid base av stoff og kan velge å fokusere på innovativt innhold "på de digitale medienes egne premisser". I dag begrenses bruken for mange av at det ikke gir nok merverdi å bruke det. For øvrig er lista god.

[Øystein]

Takk for din kommentar.

Jeg synes du i svaret ditt er inne på noe som peker mot en debatt som vi har glemt litt bort her i landet, nemlig debatten om hva som konstituerer god kvalitet i læremidler, både trykte og digitale læremidler. Jeg tror ikke den debatten skal plasseres inn på en akse mellom bok på den ene side og digitale læremidler på den annen side, jeg tror vi må identifisere noen hovedgenre som basis for den diskusjonen.

Hva angår kvalitet i digitale læremidler har Senter for IKT i utdanningen lagt et grunnlag gjennom sitt arbeid, men det er kun en start, se for øvrig http://kvalitet.iktsenteret.no/content/200911/innledning

Når det gjelder innvendingen mot NDLA om at det er "for mye bok" er det en tilbakevendende innvending. Jeg har ikke god nok oversikt over det totale NDLA-corpus til å verifisere (eller ikke) det du sier. Det jeg vet fra mitt ståsted er at NDLA fra de første stegene i 2006 har ønsket å fokusere på "det digitale" ved digitale læremidler, og NDLA har på flere områder gjort ting som peker fremover for digitale læremidler i videregående opplæring.

/øysteinj