Jeg har just pbegynt et praktikum som strandboms og rkenrev just ved Rdehavet, under en hy og azurbl himmel. Etter hektiske og halvnomadiske uker p den nordlige halvkule er det frst n roen til reflektere over det store bildet og situasjonen for IKT i skolen hjemme i Norge har kommet.
For ta den halvnomadiske delen av tilvrelsen frst er det to-tre ting berette om. I begynnelsen av mars var jeg i Washington DC. Jeg var invitert til snakke ved den rlige konferansen til Consortium for School Networking (CoSN), og i samme slengen fikk jeg med meg et internasjonalt symposium for mobil lring. Og masse nettverkspleie, selvsagt.
Noe av det som slo meg p rskonferansen var at forstelsen for hvordan teknologi kan pvirke og transformere alle deler av undervisning, lring og administrasjon sprer seg utover rekkene av ildsjeler og spesielt interesserte. Sagt med andre ord, dette er et interessefelt ikke bare for nerdene og menigheten. En fordel med vre i et s stort land som USA er at tilfanget av litteratur og andre kunnskapsbyggende bidrag som drar tenkingen p IKT-feltet videre er veldig stort. En annen, om enn liten observasjon, er at Learning Analytics, dvs datainput gjennom datafangst og andre mer eller mindre automatiserte former for informasjonsflyt til sttte for kontinuerlig formativ formativ vurdering, er p fremmarsj. Den frste nasjonale konferansen for Learning Analytics i USA arrangeres n i 2012.
Symposiet om mobil lring bekreftet og forsterket et sammensatt bilde. I Afrika er mobil lring i sterk fremgang. Mange av vre glikere p det afrikanske kontinent ser bruk av mobile telefoner, nettverk og applikasjoner som en mte hoppe bukk over de utviklingssteg vi har tatt i vr del av verden. I mange vestlige land, inkludert vrt eget, er tilnrmingen til bruk av mobile lringsformer litt forsiktig og kanskje i overkant problemorientert. Felles utfordringer p tvers av de geografiske grensene er jakten p pedagogiske modeller, modeller for innholdsutvikling, forretningsmodeller og hensynet til unskede digitale skiller.
Den tredje biten fra de nomadiske deler av jobben er at vi n har startet arbeidet i utdanningsdelen ("Education Cluster") av prosjektet "From IT to ET: Enabling Technologies and European Growth", forkortet IT2ET. Bak dette prosjektet str en gruppering som bestr av Johns Hopkins University og Microsoft. Prosjektets hjemmesider finner du www.enablingtechnology.eu . Cerpus har i kompaniskap med Universitetet i Bergen landet dette prosjektet, og vi samarbeider med et flernasjonalt netterk, the MENON Network (www.menon.org). Jeg har gleden av lede dette arbeidet sammen med professor Barbara Wasson ved UiB som forskningsansvarlig, og jeg tror det kan komme mye spennende ut av et prosjekt der vi ser nrmere p hvordan teknologi forandrer praksis p en transformerende eller disruptiv mte og betingelsene for at dette skal kunne skje.
S til de kystnre strk. For et par uker siden kom Monitor 2011, beretningen om rikets tilstand. Bildet som tegnes ligner p det bildet forrige Monitor ga oss. Omfanget av IKT-bruk ker noe, vi ser god fremgang i videregende opplring. Og vi ser de samme skillene og gapene. Gapet mellom grunnskolen og videregende opplring. Skillene mellom fagene. Bildet er ikke spesielt lyst, spr dere meg. Vi har ikke rd til dette som land og det er urovekkende for elevene og deres fremtid.
Hva gjr vi med denne tilstanden?
Det finnes hverken ett eller noen f enkle svar her. Vi trenger en kombinasjon av flere innsatser:
- Vi trenger en utdanningsforskning som gr i dybden p pedagogiske modeller der IKT er innvevd i alle deler av lringsprosessen.
- Vi trenger en nasjonal kunnskapsagenda for IKT og lring. Det er behov for en nasjonal dugnad her ledet av IKT-senteret (som dog ikke klarer denne oppgaven alene) med bidrag fra utdanningsinstitusjoner, reflekterte praktikere, IKT-industrien og elevene selv.
- Vi trenger et nasjonalt lederskap der Kunnskapsdepartementet gjenvinner sin lederrolle. Tar du utfordringen, Kristin?
- Lrerutdanning m gjennom en digital revitaliseringsprosess, og videreutdanningstilbudene m under lupen slik at vi er sikre p at lrere har den trygghet de trenger i forhold til hele det digitale domene.
- Skornmidler for innovative produkter, tjenester og programvare
- Strre innovasjonskraft og dristighet mht digitale lremidler
- Strre bevissthet rundt teknologisk kompleksitet og mangfold, slik bde Horizon-prosjektet og IT2ET har pvist
Dette er bare noen eksempler. Det handler om lederskap, prioriteringer, mot og et pent sinn fra alle aktrer. Og det handler om at tannhjulene i dette maskineriet griper i hverandre, noe de ikke gjr i dag.
Vi gir ikke opp, we'll be back. IKT-Norge setter dette p kartet gjennom miniseminaret p Stortinget torsdag denne uke, vi samles snart til NKUL, og andre fora vil ogs sette skelyset p hva vi kan gjre for komme ut av denne stillstanden. Fordi vi fortjener det!
For ta den halvnomadiske delen av tilvrelsen frst er det to-tre ting berette om. I begynnelsen av mars var jeg i Washington DC. Jeg var invitert til snakke ved den rlige konferansen til Consortium for School Networking (CoSN), og i samme slengen fikk jeg med meg et internasjonalt symposium for mobil lring. Og masse nettverkspleie, selvsagt.
Noe av det som slo meg p rskonferansen var at forstelsen for hvordan teknologi kan pvirke og transformere alle deler av undervisning, lring og administrasjon sprer seg utover rekkene av ildsjeler og spesielt interesserte. Sagt med andre ord, dette er et interessefelt ikke bare for nerdene og menigheten. En fordel med vre i et s stort land som USA er at tilfanget av litteratur og andre kunnskapsbyggende bidrag som drar tenkingen p IKT-feltet videre er veldig stort. En annen, om enn liten observasjon, er at Learning Analytics, dvs datainput gjennom datafangst og andre mer eller mindre automatiserte former for informasjonsflyt til sttte for kontinuerlig formativ formativ vurdering, er p fremmarsj. Den frste nasjonale konferansen for Learning Analytics i USA arrangeres n i 2012.
Symposiet om mobil lring bekreftet og forsterket et sammensatt bilde. I Afrika er mobil lring i sterk fremgang. Mange av vre glikere p det afrikanske kontinent ser bruk av mobile telefoner, nettverk og applikasjoner som en mte hoppe bukk over de utviklingssteg vi har tatt i vr del av verden. I mange vestlige land, inkludert vrt eget, er tilnrmingen til bruk av mobile lringsformer litt forsiktig og kanskje i overkant problemorientert. Felles utfordringer p tvers av de geografiske grensene er jakten p pedagogiske modeller, modeller for innholdsutvikling, forretningsmodeller og hensynet til unskede digitale skiller.
Den tredje biten fra de nomadiske deler av jobben er at vi n har startet arbeidet i utdanningsdelen ("Education Cluster") av prosjektet "From IT to ET: Enabling Technologies and European Growth", forkortet IT2ET. Bak dette prosjektet str en gruppering som bestr av Johns Hopkins University og Microsoft. Prosjektets hjemmesider finner du www.enablingtechnology.eu . Cerpus har i kompaniskap med Universitetet i Bergen landet dette prosjektet, og vi samarbeider med et flernasjonalt netterk, the MENON Network (www.menon.org). Jeg har gleden av lede dette arbeidet sammen med professor Barbara Wasson ved UiB som forskningsansvarlig, og jeg tror det kan komme mye spennende ut av et prosjekt der vi ser nrmere p hvordan teknologi forandrer praksis p en transformerende eller disruptiv mte og betingelsene for at dette skal kunne skje.
S til de kystnre strk. For et par uker siden kom Monitor 2011, beretningen om rikets tilstand. Bildet som tegnes ligner p det bildet forrige Monitor ga oss. Omfanget av IKT-bruk ker noe, vi ser god fremgang i videregende opplring. Og vi ser de samme skillene og gapene. Gapet mellom grunnskolen og videregende opplring. Skillene mellom fagene. Bildet er ikke spesielt lyst, spr dere meg. Vi har ikke rd til dette som land og det er urovekkende for elevene og deres fremtid.
Hva gjr vi med denne tilstanden?
Det finnes hverken ett eller noen f enkle svar her. Vi trenger en kombinasjon av flere innsatser:
- Vi trenger en utdanningsforskning som gr i dybden p pedagogiske modeller der IKT er innvevd i alle deler av lringsprosessen.
- Vi trenger en nasjonal kunnskapsagenda for IKT og lring. Det er behov for en nasjonal dugnad her ledet av IKT-senteret (som dog ikke klarer denne oppgaven alene) med bidrag fra utdanningsinstitusjoner, reflekterte praktikere, IKT-industrien og elevene selv.
- Vi trenger et nasjonalt lederskap der Kunnskapsdepartementet gjenvinner sin lederrolle. Tar du utfordringen, Kristin?
- Lrerutdanning m gjennom en digital revitaliseringsprosess, og videreutdanningstilbudene m under lupen slik at vi er sikre p at lrere har den trygghet de trenger i forhold til hele det digitale domene.
- Skornmidler for innovative produkter, tjenester og programvare
- Strre innovasjonskraft og dristighet mht digitale lremidler
- Strre bevissthet rundt teknologisk kompleksitet og mangfold, slik bde Horizon-prosjektet og IT2ET har pvist
Dette er bare noen eksempler. Det handler om lederskap, prioriteringer, mot og et pent sinn fra alle aktrer. Og det handler om at tannhjulene i dette maskineriet griper i hverandre, noe de ikke gjr i dag.
Vi gir ikke opp, we'll be back. IKT-Norge setter dette p kartet gjennom miniseminaret p Stortinget torsdag denne uke, vi samles snart til NKUL, og andre fora vil ogs sette skelyset p hva vi kan gjre for komme ut av denne stillstanden. Fordi vi fortjener det!
