Hos min gode venn og kollega Jan Hylen leser jeg at OECD har publisert et Working Paper om Open Educational Resources, som på norsk direkte oversatt blir åpne læringsressurser. Notatet fra OECD er interessant lesning og gir en god oppdatering på dette feltet. Notatet er basert på en kartlegging som ble gjennomført i fjor blant OECDs medlemsland med venner.
Et betraktelig antall land har egne strategier eller planer om slik, ref figuren nedenfor.
Neste figur viser fordelingen mellom ulike utdanningsnivå
Rapporten viser også at åpne læringsressurser i stor grad er finansiert over offentlige budsjetter.
Den siste fiuguren jeg tar med her viser hvilke gevinster man mener ligger i åpne læringsressurser
Åpne læringsressurser har vært fremme i rampelyset flere ganger de siste 10-15 årene. Gjennomslaget kom da MIT lanserte sitt Open Courseware Initiative i 2001. Unesco har hatt åpne læringsressurser på plakaten i lang tid, og i 2007 publiserte OECD rapporten Giving Knowledge for Free. Om tre uker arrangerer Unesco en stor konferanse på dette området som heter World Open Educational Resources Congress.
Definisjonene av åpne læringsressurser varierer, og det er en glidende overgang mellom det og et annet område som kalles Open Educational Practices. Det disse har tilfelles er brede definisjoner og at de forsøker å bygge bro mellom formelle og uformelle læringsprosesser. Margulies skiller f eks mellom verktøy, innhold og ressurser for implementering som figuren under viser.
Globalt er bilde mht åpne læringsressurser sammensatt. I Afrika, lærte jeg på eLearning Africa nylig, er det stor oppmerksomhet fra flere aktører på det afrikanske kontinentet og ikke minst fra internasjonale aktører. I USA er det en viss tilførsel av ressurser til åpne læringsressurser i høyere utdanning, men som en sentral person i den amerikanske OER-rørsla sa til meg under returen fra eLearning Africa er det for lite struktur og prioriteringer på ressursflyten i det amerikanske systemet (høyere utdanning). I Europa svinger interessen for OER. En sentralt plassert person i EU-systemet spurte meg f eks under et møte i Brussels nylig: "What happended to OER?". I Norge tror jeg det er få eksempler på institusjonelle strategier som omfavner åpne læringsressurser, mens vi i videregående opplæring har det gode eksempelet NDLA som har fått stor interesse utenfor Norges grenser.
Comments