Så har bokbransjen klart det igjen. Etter Bokskyas usedvanlig trange fødsel skulle man tro at bokbransjen skulle bevege seg i noe mer subtil retning ved neste korsvei. For få dager siden lanserte Norli Libris sitt nye lesebrett med innlagt magnetkort som kan avlese kort med bøker man har kjøpt i bokhandelen.
Jeg har ikke førstehåndskjennskap til saken og løsningen, derfor får jeg ordlegge meg litt varsomt. Jeg har annammet at det har kommet mange hånlige kommentarer til dette utspillet, og det har blitt harsellert og ledd mye både over middagsbord og i digitale kanaler. Eirik Newth har skrevet en god kommentar til saken.
Det jeg stusser over at bransjen, eller Norli Lbris for å være presis, synes å henfalle til "god", gammeldags tilbudssidepolitikk, der bransjen definerer hva de mener kundene trenger. Norli Libris vil sikkert ikke være enig i en slik fremstilling, men som forbruker og digital lesehest kjenner jeg at jeg reagerer på at man lander på en løsning som i så liten grad imøtekommer etterspørselen etter digitale brettløsninger. Når man ikke tilhører de tidligste eller største innovatørene i dette markedssegmentet må man være veldig sikker på at det man tilbyr enten treffer etterspørselen meget presist, eller at det man tilbyr er så unikt at det stiller konkurrentene i skyggen. Ingen av delene synes å være tilfelle her. Det gjør vondt å se på.