På bloggen Plinius fant jeg et tankevekkende innlegg om det han kaller "bibliotekenes midtlivskrise. Plinius avslutter med følgende kommentar:
"Hvordan kan det tekkelige og trivelige bibliotekfeltet mestre overgangen fra den trygge norske velferdsstaten til en globalisert og digitalisert kunnskapsøkonomi?
De ulike holdningene til enkeltspørsmål skyldes sprikende forståelser
av bibliotekenes rolle,
av fagets innhold,
av profesjonens identitet
og av samfunnets mer eller mindre diffuse mandat
- til en sektor som ikke vet hva den vil om tjue år.
Hva mener feltets ledere og ledestjerner om de dypere prinsipielle spørsmålene?
Som gammel lærer og god demokrat tror jeg på meningsdannelse gjennom debatt. De gode ideer oppstår ikke på bakrommet, men i kampens hete. Opplysningstida var ikke noe teselskap. Og jeg tenker ofte: kan ikke de drevne pokerspillerne i miljøet legge noen flere av sine skjulte kort på bordet? "