Oystein Johannessens blog

Digitale læringsressurser: OECD-landrapport om Norge og noen dogmer

Jeg har i tidligere bloggposter referert til OECD-prosjektet Digital Learning Resources as Systemic Innovation. Landrapporten for Norge er nå klar og lagt ut på nett. Jeg synes dessverre at rapporten ikke er godt håndverk, men siden jeg sitter litt i glasshus som informant og en av fedrene til hele studien skal jeg ikke tvære mer på den siden her.

Med tanke på den forestående presentasjonen i Göteborg i neste uke har jeg lekt litt med tanken på å artikulere noen dogmer som jeg tror er helt sentrale for nasjonale myndigheters såvel som skoleeieres engasjement på dette feltet. Her er et dogmeforsøk:

• Strategier for digitale læringsressurser må være knyttet til overordnede politiske prioriteringer. I en norsk sammenheng er det naturlig å peke på læreplanene våre og ambisjoner og prioriteringer som kom i Stortingsmelding nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen og i oppfølgingen av meldingen.
• Nasjonale myndigheter og skoleeiere må klargjøre prinsipper og roller ift digitale læringsressurser. Det utdyper jeg i presentasjonen. Ett sentralt poeng her er at staten spiller aktive roller, noe både OECD peker på og som forlagsrepresentanter har påpekt som en viktig kvalitet i Norge.
• Skoleeiere og nasjonale myndigheter må tørre å treffe noen dristige valg. Jeg våger den påstand at den allokering av ressurser vi gjorde til NDLA og Real Digital er gode eksempler på nettopp det: Myndigheter og skoleeiere som tør og som vil noe. Vi må også stimulere og applaudere innovasjon fra innsiden som Del&Bruk er et veldig godt eksempel på.
• Vi må ikke vike tilbake for innovasjonens kompleksitet. Innovasjon på dette området foregår i et kraftfelt mellom sentralt initierte tiltak, innovasjon fra innsiden, teknologisk og markedsmessig utvikling og de endringer f eks sosial web kan lede til.

Ministermøte digital inkludering - dag 2

Dag 2 av ministermøtet startet for min del med en parallellsesjon om digital kompetanse i Europa. EU-kommisjonen har bestilt en review av digital literacy, og denne ble lagt frem på seminaret. Fremleggelsen svarte nok ikke helt til forventningene. Rapporten peker på at stadig flere europeiske borgere er brukere av internett. 51 % av borgerne er regulære brukere. Norge er med i topp tre, kun slått av Island, og Norge nevnes i flere sammenhenger med positivt fortegn. Med tanke på digital inkludering er det særlig eldre, arbeidsløse og folk med lav utdanning som er "at risk". Lite nytt under solen, en sesjon med tekniske problemer. Rapporten, Digital Literacy Review, har en del greie anbefalinger til kreti og pleti. 

Plenumssesjon om visjoner for et inkluderende informasjonssamfunn

Sir Tim Berners-Lee

Webben er i utgangspunktet et universelt medium, og tilgang må sikres for alle. W3C jobber med å gjøre webben mer tilgjengelig. Viktig å sikre universelle retningslinjer for tilgang. Retningslinjer for forfatterverktøy (ATAG?). Å gjøre et nettsted tilgjegnelig innebærer at du gjør nettstedet ryddigere og bedre og kanskje lettere å søke frem. Tilgang for mennesker med nedsatt funksjonsevne er nært knyttet til tilgang for mennesker som er fattige etc (her går jeg ut fra at TBL mener at det er fellestrekk). Planer om å starte en Web Foundation (W3C fortsetter!) som skal se hvordan de store grupper som ikke tar del i verdensveven kan få tilgang til den. Skal være multi stakeholder (flere interessegrupper), fokusere på behov i utviklingsland.

Verdensveven er i en tidlig barndom, men utviklingshastigheten øker. Veven vil være en plattform for kreativitet, TBL håper mye av denne kreativiteten og innovasjonen vil komme fra den tredje verden. Med tanke på digital inkludering må vi hele tiden tenke på at nye tjenester skal være tilgjengelig for alle.

Adul Waheed Khan, Unesco

Starter med overgangen fra jordbrukssamfunnet via det industrielle samfunnet til kunnskapssamfunnet (hørt den før?). Tilgang til kunnskap er avgjørende for velstand og fattigdomsbekjempelse. De ekskluderte: Kvinner, folk på bygda, språklige minoriterer, urfolk, analfabeter, folk med nedsatt funksjonsevne. Ca 600 millioner i verden i dag med nedsatt funksjonsevne. 80 prosent av disse lever i rurale og fattige strøk i fattige land. 186 mill barn med funksjonshemninger har ikke fullført grunnskole. Viser hva IKT kan gjøre for disse mht tilgang til kunnskap, nye muligheter for læring, bygge nettverk, øke selvstendighet. Peker på behov for nasjonale strategier for inkludering som inkluderer lovverk, ambisjoner, kompetanse etc.

Veli Sundbäck, Nokia

Snakker om rollen mobile teknologier kan spille for inkludering. Ingen innovasjon i verden har hatt så rask spredning som mobiltelefonen. I dag er det rundt 3,8 milliarder mobilbrukere i verden. Mobildekningen kunne vært bedre for å lette arbeidet med å få hele verden på nett. Mener Nokia og andre leverandører tar ansvar for å holde priser nede. Mener myndigheter må redusere TCO.

Referer til Connectivity Scorecard. Global score bare 5 av 10, dvs kommunikasjon er underutnyttet for økonomisk utvikling og bedre inkludering. Teknologisk utvikling som f eks multimedia mobiltelefoner øker tilgjengeligheten. Mangel på kunnskap og manglende support for nedsatt funksjonsevne er de viktigste barrierene for digital inkludering.

Åpning av ministermøtet i Wien

Åpningsinnlegg ved Erwin Buchinger, sosial- og forbrukerminister

• Vi er i en spesiell situasjon. Finanskrisen, hvis konsekvenser vi ikke kjenner, har negative effekter for marginaliserte grupper.

• Europa har ikke råd til et toklassesamfunn.

• Prosessen startet i Riga i 2006. Målet er å tette den digitale kløften.

• Kostnadene for deltakelse i det digitale samfunnet er for høy for mange grupper fortsatt.

• For forbrukerne gir Internett mange muligheter, dessverre gir Internett også rom for foretak som ikke respekterer forbrukernes rettigheter.

Fadio Colasanti, Director General, DG Information Society

• Et inkluderende digitalt Europa innebærer å bygge et sosialt og økonomisk sterkt Europa

• Digital inkludering er en moralsk forpliktelse, men også en økonomisk mulighet.

• Opportunities, access and solidarity: Nøkkelord i den s.k. European Social Agenda

• IKTs rolle i det europeiske samfunnets utfordringer:

  •  Globalisering: Digital kompetanse viktig for overlevelse

  • Demografiske forhandlinger - økende isolasjon, bedre alderdom, smartere løsninger

  • Teknologien selv: Uten fokus på digital inkludering kan teknologisk utviking skape nye sosiale skiller

•  Kommisjonen har en egen handlingsplan på området "Ageing Well" og satser på Ambient Assisted Living
• Digital kompetanse-review legges frem i morgen. Positiv utvikling, men de over 25 henger etter.
• Accessibility: Gir mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Bedre Accessibility gir bedre brukervennlighet for alle. Assistive technologies viser store fremskritt.
• Digital inkludering er viktig stimulering for å få med alle i samfunnslivet. Viktig driver for innovasjon til beste for brukerne.

Eric Besson: Fransk minister: Har en blogg på http://ericbesson.fr

Tre EU-borgere forteller hva teknologi har betydd i livene deres, en eldre dame fra Østerrike, en blind mann fra Frankrike og en ungdom fra Storbrittania med sammensatte lærevansker. Historien til den britiske gutten er veldig sterk, den gjør sterkt inntrykk og er et kjempegodt vitnesbyrd på at IKT gjør en forskjell i menneskers liv. Essensen er sterk dysleksi og bruk av talesyntese

Craig Barret: Styreleder Intel og leder av UN Global Alliance for ICT and Development

Inkludering på internett er viktig for fattige land. Tema som økonomisk utvikling, helse, utdanning og myndigheters kontakt med borgere. Offentlig sektor kan ikke løse utfordringene alene, de må løses i samarbeid f eks gjennom offentlig-privat samarbeid.

I det siste tiåret har tre milliarder mennesker kommet til som borgere, konsumenter. IKT er i kjernen i de utfordringene enhver økonomi står overfor. Mange land prøver å aksellerere utvikling gjennom investeringer i utdanning og infrastruktur (bredbånd, mobilnett). I Afrika er Rwanda et slikt eksempel.

Uten en sterk teknologisk infrastruktur havner landene i bakleksa. Økonomi er en viktig global utfordring både lokalt og globalt (f eks gjennom Millenium Development Goals). Nevner Mohammed Yunus' arbeid i Bangladesh. Digital forvaltning er også viktig for øk. og samfunnsmessig utvikling.

Utdanning og helse: Utdanning er avgjørende for et lands levekår. Hvert land fokuserer på konkurransedyktige utdanningssystem, fokus på tester og PISA. Noen land tar dette mer alvorlig enn andre og satser på matematikk og naturfag. Disse landene kommer til å lykkes. Internett tilgang er viktig for gode utdanningssystemer - sammen med gode lærere. Bare rundt 20 prosent av verdens beolkning har tilgang til internett. Portugal holdes frem som et positivt eksempel på satsing på internettaksess og satsing på ikt i skolen. Utdanning er nøkkelen for mennesker som har et dårlig utgangspunkt.

Helse: To viktige aspekter: I utvklede land er kostnader i helsesystemet en utfordring. Helse er i en tidlig fase mht å utnytte IKT. I "nye økonomier" er utfordringen at helsearbeidere er tilgjengelig i urbane områder, mens menneskene som trenger helsetjenestene befinner seg ute på landsbygda.

Analogi til utviklingen av datamaskinen: Sykehuset en analogi til stormaskinen (main frame), i.e en modell som må endres.

Teknologi er viktig i øk. utvikling, men den må være tilgjengelig, du trenger tilgang, innhold er viktig og vi trenger kompetanse til å bruke IKT på en intelligent måte.

Avsluttende observasjoner:

- hvis du vil finne, må du velge å konkurrere

- Investeringer i humankapital må være langsiktige.

- Forandre før du må. Små handlinger som er utførte er bedre enn store planlagte handlinger.

- Partnerskap er helt nødvendig for utvikling

På plass i Wien - europeisk ministermøte om digital inkludering

I dag starter det europeiske ministermøtet om digital inkludering, eller eInclusion, som det heter på eurolingo. Norge deltar med en stor gruppe, både gjennom en egen delegasjon ledet av statssekretær Wenche Lyngholm i FAD og gjennom flere miljøer og organisasjoner. Møtet består av en konferansedel med et rikt program og en utstillingsdel med en rekke utstillere og landpaviljonger. Norge har en egen paviljong som bemannes på dugnad mellom delegasjonsmedlemmene. Vi har fått en litt skjev start fordi materialet til den norske standen står fast i den østerrikske tollen, men med litt reservepropaganda og en Powerpoint-presentasjon har vi nå fått den i gang. Vi slo i alle fall svenskene, det er jo det viktigste, de har ikke fått bemannet sin egen stand ennå :-)

Det offisielle programmet starter snart, og jeg kommer til å blogge fra noen av sesjonene. I morgen legges bl a en europeisk kartlegging av digital kompetanse frem, der ryktene vil ha det til at Norge kommer rimelig godt ut. Det er også gledelig at Seniornett er blant de nominerte til eInclusion Awards i kategorien Ageing Well.

Digital Natives: Er de alle like?

Under kveldens raske sveip over blogosfæren kom jeg over et interessant blogginnlegg hos kollegene i Ung Kommunikation i Sverige. Med henvisning til et blogginnlegg fra Umeå Universitet (P O Ågren) og artikkelen The ”digital natives” debate: A critical review of the evidence reises spørsmålet om hvor store forskjellene er mellom digitalt innfødte og digitale immigranter på den ene side og forskjellene internt mellom de digitalt innfødte. I blogginnlegget fra ungkommunikation heter det:

Det är en utmaning för skolsystemet att göra det möjligt för alla att delta. Henry Jenkins skriver i artikeln Confronting  the Callanges of Participatory Cultures: Media Education for the 21st Century, att det är en av skolans största utmaningar att överbrygga den digitala klyfta som uppstår mellan de som deltar och de som står utanför. Det handlar om att skapa kontinuitet i lärande både för dem som är aktiva och deltar fullt ut och de som ännu inte funnit formerna. Det gäller utbildningssystemet i stort, vare sig det är den obligatoriska skolan eller högre utbildning. Då uppstår frågan hur utbildningssystemet klarar den uppgiten om en majoritet av lärarkollektivet ännu inte upptäckt vad som faktiskt sker och hur olika digitala resurser används?

Dette er viktige ting å diskutere på alle nivåer i systemet vårt.

UK: Tilgang til IKT hjemme for sosialt utsatte elever

Den britiske skoleminister Jim Knight har annonsert første steg i den britiske regjeringens arbeid for å sikre tilgang til IKT hjemme for alle elever.

Les pressemeldingen.

Britisk satsing på tilgang til IKT hjemmefra for sosialt utsatte familier

Den britiske regjeringen har besluttet å bruke ca 300 millioner pund for å gi sosialt utsatte familier tilgang til IKT i heimen. Dette fremgår av en nyhetsmelding fra Becta.

Les også nyhetsmelding fra Departement for Children, Schools and Families.

Til grunn for dette initiativet ligger rapporten fra den såkalte Home Access Task Force

Exit Lissabon

Ministermøtet om digital inkludering i Lisboa er nå over. Disse linjer skrives på den lange veien hjem - på første etappe mellom Lisboa og Frankfurt. Det har vært et veldig interessant møte, ikke minst fordi ministermøets tema kaster lys over de konstante utfordinger vi har med hensyn til å unngå nye skiller eller forsterking av eksisterende skiller etter hvert som digitalisering av samfunnsutvikling, deltakelse, offentlige tjenester, utdanning m fl går sin gang.

Ved slutten av møtet ble utkastet til konklusjoner fra det portugisiske presidentskapet delt ut. Her er noen av punktene presidentskapet oppfordrer EU og medlemslandene til å følge opp:

-          Integrasjon av digital inkludering som en ny dimensjon i sosialpolitikken og som en viktig anledning til Ã¥ fremme sosial inkludering og Ã¥ fokusere nasojnal politikk og EU-virkemidler rettet mot sosial integrasjon og sosio-økonomisk utvikling.

-          Fortsette arbeidet med å forbedre digital inkludering i EU i tråd med prinsippene, hoved- og delmål i i2010 og Riga-erklæringen.

-          Adressere barrierer mot digital inkludering ved å styrke, monitorere og legge til rette for oppfølging av kravene på dette området.

-          Å bro over digitale kompetanseskiller, mobilisere nødvendige ressurser, inkludert spesielle tiltak i grisgrendte strøk, og spesielle opplæringsprogrammer for særskilte grupper.

-          Oppmuntre effektiv deltakelse av enkeltpersoner som blir hengende etter i informasjonssamfunnet, særlig de som står i fare for sosial ekskludering, bl a eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

-          Bedre integrering av digital inkludering på tvers av nasjonale politikkområder for sosial inkludering. Øke koordineringen mellom myndigheter, industri og samfunnet for øvrig, sæ¦rlig i relasjon til tiltak innenfor offentlige tjenester, helse og utdanning.

-          Stimulere investeringer og partnerskap for å etablere Europa som en leder innenfor forskning om digital inkludering.

-          Fremme internasjonalt samarbeid om digital inkludering for å bygge bro over globale digitale skiller og forsterke partnerskap med andre regioner i verden, inkl Afrika, Latin-Amerika og karibiske land.

-          Delta i kampanjen "e-Inclusion, be a part of it!" i 2008 og den tilknyttede ministerkonferansen i 2008.

Kampanjen "e-Inclusion, be a part of it!" ble varslet i Kommisjonens Communication Com (2007) 694 av 8. november i år om "European i2010 initiative on e-Inclusion". I tillegg til kampanjen lanserte Kommisjonen et strategisk rammeverk for å implementere Riga-erklæringen. De viktigste virkemidlene i det strategiske rammeverket er å

• muliggjøre betingelsene for alle til å delta i informasjonssamfunnet ved å bygge bro over skiller i bredbånd, tilgjengelighet og kompetanse
• speede opp effektiv deltakelse av grupper som står i fare for ekskludering
• Integrere tiltak for digital inkludering for å maksimere varige effekter.

Denne kommunikasjonen peker også på at det går for sakte med hensyn til oppfyllelse av målene i Riga-erklæringen:

• Klare skiller mht bruk av Internett, særlig gjelder det eldre, "økonomisk inaktive" og mennesker med lavt utdanningsnivå.
• Bredbåndsdekningen for hele EU-området går etter planen, men skillene mellom ulike medlemsland er for store.
• Klare skiller med hensyn til digital kompetanse blant eldre, arbeidsløse og mennesker med lavt utdanningsnivå.

For videre lesning anbefaler jeg selve Kommunikasjonen (NB: Se opp for EU-lingo) og rapporten Assessment of the Status of eAccessibility in Europe

Ministermøte om digital inkludering - første dag

Møtet finner sted i Lisboa og er en oppfølging av fjorårets ministermøte om digital inkludering i Riga. Ca 200 deltakere. Den norske delegasjonen ledes av statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Referatet er Instant Blogging og bærer litt preg av det.

Velkomst v Jose Mariano Gago, Minister of Science, Technology and Higher Education

Historikk

Integrasjon på alle nivåer

Teknologien har vært til hinder for full integrasjon, dette er nå enklere.

Portugal var tidlig ute. Satte rammene tidlig, bl a ved å få alle skoler på nett på slutten av 1990-tallet. De vitkigste hindrene er overvunnet for digital integrasjon. Viktige eksempler ble levert, bl a gjennom lokale myndigheter og lokale internettrom gjennom biblioteker og andre offentlige virksomheter. Disse var ikke bare gratis, de var også en arena for alle grupper. Lignende erfaringer er gjort i andre av EUs medlemsstater.

Til slutt pekte Gago på følgende: Møtet er ikke bare en sammenkomst, også en politisk arena gjennom det separate og lukkede ministermøtet. Takket også Reding for hennes aktive innsats.

Viviane Reding, EU-kommisjonær for informasjonssamfunnet

IKT er ikke bare et verktøy, IKT gir også muligheter for de som ellers ikke kan delta. IKT er viktig for jobber og vekst, instant info og nye former for sosial interaksjon. Det gir borgerne makt og muligheter. IKT tas nå for gitt, vi lever med det.

IKT er en viktig faktor for produktivitet for de som er innenfor informasjonssamfunnet, men ikke for de som står utenfor pga kultur, etnisitet, alder, arbeidsløshet, geografi. De får ikke ta del i mulighetene.

Hvor mange er det? Ca 1 av 3 europeere står utenfor -> en skandale, ca 200 mill får ikke høste fruktene av IKT. Hvis vi ikke gjør noe med det er utsiktene ikke lyse. eAccessibility er ikke en realitet. Industrien mangler arenaer og sliter med ulike krav. MÅlene i Riga Decl kan produsere øk. gevinst i størrelsesorden 35-80 mrd euro over 5  år.  Dette handler om sosial rettferdighet og de grunnleggende verdiene i det europeiske samarbeidet. Utfordrer ministrene og landene til å forplikte seg på målene fra Riga.

Hvorfor? Har ikke gjort halvparten av det de lovet. Nesten ingen fremgang mht eAccessibility. Bare 5 prosent av eGov tjenester møter kravene om tilrettelegging. Vi ekskluderer de menneskene vi skal betjene. I privat sektor ennå verre, bare 3 prosent.

Bredbånd: God dekning, men gapet mellom urbane og rurale områder øker. Ref initiativet "Broadband for All".

Teknologi må ikke være et hinder, og vi må få det grunnleggende riktig. Innholdet må være riktig, bl a offentlige tjenester, teksting, nettsteder som fyller kravene om tilrettelegging.

Communication 8.11 -> Den tredje pillaren i i2010. Vi må øke synligheten til dette feltet, fordi det utløser politisk og industriell handling.

European eInclusion Awards blir vil opprettet og delt ut første gang mot slutten av 2008.

Enabling

Accelerating

Integrating

Lovgivning for eAccessibilty vil være basert på funksjonshemmedes rettigheter og fremme av EUs indre marked.

Ett element er ekstra grunnleggende og viktig: IKT-kompetanse er viktig for alle aktører. Noen må gå foran og "lead by example" - etterlyser større satsing fra industrien på å gi de ansatte grunnleggende ikt-kompetanse.

Bare 25 % av de med lav utdanning bruker nettet mot 84 % av studentene.

IKT en driver for reform - særlig eGovernment og eHealth

EU-initiativ "Ageing Well"

Fremgang vil bli gjenstand for måling. I 2010 vil Reding kunne se seg tilbake og se at dette virket bra og ga velferd og vekst, og at eAccessibility ble en realitet for andre, også den eldre befolkning.

Understreker viktigheten av en helhetlig politisk og sosial agenda for å kunne oppnå resultater.

Rodolfo Cattani, European Disability Forum

Denne konferansen er viktig fordi den finner sted 18 mnd etter Riga-erklæring og ett år etter FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Fra et politisk og praktisk ståsted er det viktig å ha disse to erklæringene i mente når man diskuterer funksjonshemmedes behov i det digitale domene.

Disse tiltakene som også bør fjerne hindringer bør omfatte elektroniske tjenester for alle. Disse tjenestene og systeme bør bli tilgjengelig for alle til en lav kostnad.

Realiteten er at majoriteten ikke får ta del i det teknologiske fremskrittet. De nye policyene: EU har satt eksempler på god praksis, bl a gjennom lovgivning og ulike tiltak. Vanskelig å nå målene pga hindringer som skyldes fordommer, tekniske hinder og gammeldagse tenkemønstre.

Funksjonshemmede og deres organisasjoner føler at politikere og byråkrater har produsert mer ord enn handling.

Cattani ga ros for Communication nr 694 og det strategiske rammeverket for implementering av Riga-deklarasjonen. Han understreket også betydningen av at utviklingen av digitalt fjernsyn må designes slik at digitalt fjernsyn blir et gode for alle, også borgere med nedsatt funksjonsevne.

EDF er opptatt av at offentlige nettsteder følger et felles rammeverk slik at nettstedene blir tilgjengelige for flest mulig. EDF er også opptatt av at lovgivning er helt nødvendig for å sikre tilgjengelighet for alle.

Panel:

Mark McGann, Directoe General, EICTA:

Komplimenterer Reding for hennes modige innsats. Uttrykker forståelse for Cattanis og EDFs utålmodighet. Budskapet til regjeringene er at målene må uttrykkes gjennom lovgivning, ikke midlene. For stor fragmentering i EU, mangel på uniformering. Mange regjeringer bør lære av EU. Industrien er opptatt av standarisering og ønsker å forplikte seg.

Veli Sundbäck, Nokia:

1. Globalt: 3,3 mrd mennesker har mobiltelefon, halvparten av verdens befolkning. 90 prosent av verdens befolkning lever i områder med mobildekning.

2. Affordability: TCO er nøkkel til hvor mange mennesker som kan inkluderes. TCO kan deles i Service Cost, Device Cost og Government-imposed Cost. Industrien må få ned kostnadene, men myndigheter må også redusere sin del av TCO.

Nokia tidlig opptatt av brukervennligheten. En integrert del av Nokias strategi og design i mange år.

Luc Soete, Professor MERIT/UNU Maastricht

Erklærer seg enig med Viviane Reding. Sosial inkludering er en del av Lisboa-prosessen. Peker på at sosial inkludering styrker nettverkseffekter som f eks The Long Tail, en av gevinstene ved Web 2.0-utviklingen vi er inne i. Mulig å designe innovajsoner for mennesker med lav inntekt.

Hvis du ser på vekst i mobil kommunikasjon og hva myndigheter har tjent, det hadde vært interessant å se hvor store skatteinntekter dette har skapt i forhold til de forholdsvis lave investeringer det offentlige har gjort.

Cattani gir kommisjonen æren for at markedsaktørene kommer på banen. Repliserte til Nokia-mannen at han har to moderne Nokia-telefoner som begge krever at han kjøpte tilleggsmoduler for talesyntese (Cattani er blind). Mobilt fjernsyn er ikke interessant for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ennå. Først må vanlig fjernsyn bli tilgjengelig på en tilfredsstillende måte.

Sundbäck peker på fraværet av harmoniserte åpne standarder.

En delegat i salen pekte på at organisasjoner som EDF ikke har råd til å delta i standardiseringsprosesser, og EDF og lignende organisasjoner MÅ delta i standardiseringsprosesser.

På vei til ministermøte i Lisboa

På vei til Lisboa og Ministerial Debate on eInclusion Policy". Iflg EU er digital inkludering på alles lepper. Jeg deltar i en norsk delegasjon ledet av statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og Administrasjonsdepartementet.

Forrige ministermøte om dette temaet fant sted i fjor sommer og ledet til den såkalte Riga-deklarasjonen.

Mer fra Lisboa senere.