Programkomiteen for EU's eLearning Programme for siste gang i slutten av november siste år. Programmet ble avsluttet ved årsskiftet og erstattes av av EU's store Lifelong Programme 2007-2013. Det nye programme kommer ikke til å ha en separat IKT-satsing. Kommisjonen ønsker at IKT i størst mulig grad skal være innvevd i eksisterende innsatser.
Det er gledelig at Kommisjonen har sørget for at eTwinning-aksjonen videreføres. Den har nå begynt å få fotfeste og er nå inne i sitt andre skoleår. Kommisjonen er godt fornøyd med eTwinning-aksjonen så langt. Den når ut til lærere som normalt ikke nyter godt av EU-midler, og eTwinning blir stadig mer kjent og får mer troverdighet. Innsatsen til både de nasjonale nodene og den sentrale støttetjenesten blir framhevet i å synliggjøre eTwinnings gode resultat så langt. I Norge ligger ansvaret for eTwinning i Utdanningsdirektoratet.
Et spørsmål som melder seg i forlengelsen av eTwinning er hvordan man gi elever og lærere best mulig og relevante støttetjenester. I en tid da noen stiller spørsmål ved portalers kvalitet, relevans og effektivitet (målt i forhold til i hvilken grad de når ut). Betydningen av å gi grasrota muligheter til å utnytte IKT-baserte verktøy blir fremhevet som den eneste farbare vei - bottom-up er den eneste farbare vei blir det hevdet.
Jeg tror det er for enkelt å si det slik. Historien fra eTwinning viser at en kombinasjon av begge deler er veien å gå. Tjenester som har nærhet til brukeren er veldig viktige, samtidig som det må være noen sentrale tjenester som er betalt av f eks Staten og stilles fritt til rådighet for fellesskapet. I et slikt perspektiv tror jeg ikke det er fruktbart i ta stilling for eller imot f eks portaler. Spørsmålet blir hvordan vi kan optimalisere nytteverdien av de tjenester som finnes i dag og som vil bli utviklet i framtida.