Leserne av Dagens Næringslivs fredagsbilag D2 kunne i siste utgave lese historien om hvordan det går for seg i ungbloggosfæren. Mye av artikkelen handler om unge bloggonauter som gjennom sin blogging om "de nære ting" i deres liv oppnår rask berømmelse i ungbloggosfæren. For noen tar det totalt av - de regisserer sine sivile liv rundt selvframstillingen på bloggene deres. Sterk lesning, og noen av ungbloggonautene brenner seg helt ut og trekker seg tilbake for å slikke sine sår.
Denne utviklingen illustreres også av at vi ser ansatser til bloggosfærens Hall of Fame. Den svenske bloggeren Johanna Graf, tidligere politisk sakkyndig i det svenske Utbildningsdepartementet og profilert sosialdemokratisk politiker i Solna utenfor Stockholm, skriver med skarpt blikk og hvass bloggføring følgende fra den svenske blogg-galan i Nalen i Stockholm:
Bloggalan var kul. En del vinnare var uppenbarligen väl förankrade i folkmyllan, för de applåderades knappt alls av den hippa Stockholmspubliken på Nalen. Kändes bra. För övrigt kändes det hela mest litet förvirrande. Vad gjorde alla eftersläppsbrudar där? Aha, de var modebloggare! Men vad i hela friden gjorde Robinson-Robban där?? Han gjorde åtminstone tre entréer utan att bli fotad, stackaren. Och varför var all maten kvar när det var slut? Just det, stället kryllade ju av Dagens Outfit-tjejer, och de äter ju inte.
Det er andre toner blant skolebloggene. Kunnskapsministeren har fortjenestefullt (nei, jeg smisker ikke J ) omtalt flere av dem i to blogginnlegg nylig (innlegg 1 og innlegg 2). Jeg har stort utbytte å følge disse bloggene. Blogginnleggene er en fin blanding av beskrivelser og refleksjoner rundt den konkrete teknologibruken. På et annet nivå inneholder skolebloggene fine uttrykk for kollegenes refleksjoner over deres egen pedagogiske praksis med IKT. De fleste av skolebloggerne bruker også Twitter, også kalt mikroblogging, som bruker et kortere, sms-lignende format. Her finner man de hverdagslige betraktningene, som f eks hvordan det er å sykle med piggdekk på Sørvestlandet i motvind og15 minus, småbrukerens vederkvegelser og siste nytt på salsafronten. Det tilfører bloggosfæren en twittrende medmenneskelighet som forsterker følelsen av en virtuell korpsånd.
Jeg hadde gleden av å møte flere av skolebloggerne på anti-konferansen om norskfaget på Gardermoen i går. Av blogg- og twitterinnlegg ser jeg at innleggene dekket et vidt spekter, og debattene og delingen fortsetter på nettet. Dette er flotte og eksemplariske kolleger. Jeg løfter mitt krus i stille og høgvyrd anerkjennelse av disse innovatørene på innsiden. Måtte de blogge lenge!